onsdag 4. juli 2012

"Å puste usynlig luft"

Tittelen på bloggen min, er inspirert av en av mine favorittbøker, "The spell of the Sensous" (oversatt til "Sansenes Magi" på norsk) av David Abram. Forfatteren har satt sin kunnskap som antropolog og filosof i sammenheng med personlige og intense erfaringer han har hatt i nærkontakt med urfolk, især deres sjamaner. Mer enn noe annet er boka en hudfletting av hvordan moderne utvikling, særlig utbredelsen av skriftspråket, har brakt oss langt ifra det muntlige, nære, tilstedeværende og øyeblikksvis sanselige, i kontakt med naturen og helheten gjennom vårt kroppslige sanseliv. Dette i sterk kontrast til denne kontakten blant urfolk, der de muntlige fortellingene gjenskapes hver gang de berettes, og som oftest er nært knyttet til stedet fortellingen stammer fra. Det er derfor selvfølgelig med en viss ironi han benytter skriftspråk for å formidle dette, og samme ironien føler jeg når jeg skriver om boka hans. Han sier han kunne valgt mange andre innfallsvinkler enn skriften, for hvordan vi har kommet vekk ifra en dypere kontakt med alt som er. Jeg kommer nok på et par innfallsvinkler selv, kanskje noen kommer frem i denne bloggen senere.

Pusten. Luften. Å puste i magen er en av mine livsprosjekter, jeg merker at i hvilken grad jeg naturlig trekker pusten dypt og lar den dvele og synge gjennom kroppen før den slipper ut, henger tett sammen med hvorvidt jeg kjenner meg "på plass i meg selv". Hjemme i mitt eget skinn, om du vil. Og andre veien - å bli bevisst pusten, enten gjennom stille observasjon av den (som nesten automagisk gjør den mer naturlig etterhvert), eller gjennom å sørge for å trekke den dypt og sukke den ut, har vært et verktøy for å komme mer på plass i meg selv. Å bli bevisst pusten har skapt små revolusjoner i livet mitt, første gangene i tenåra, da endringer i forknytt kroppsholdning og overfladisk pust gikk hånd i hånd med endringer i selvbilde, sosiale evner og livsholdning.

Da jeg leste den overnevnte boka, var jeg på reise alene for første gang, i Italia, fra Milano til Roma via Bologna og Firenze samt diverse avstikkere til fjell-små/landsbyer jeg ikke visste noe om. Det var en svært levende reise, og en svært levende bok. Jeg befant meg ikke i noe urlandskap, det nærmeste jeg kom var et besøk hos en tysk familie oppi et fjellområde der geiter og en påfugl gikk omkring og nærmeste hus ikke var innen synsrekkevidde, bare fjell etter fjell etter fjell i horisonten. Både der, og da jeg satt på kaféer og drakk den obligatoriske morgen-cappuchinoen eller gikk i vingård-landskaper eller sprang gjennom småsmug i regnet, følte jeg en nærhet til bokas budskap: Det er ingen kontrast mellom materie og 'det åndelige'. Sanseligheten kan bringe deg i kontakt med alt som er, "the spirit" som er naturen, jorda, alt som lever.. og puster.

For kapittelet som har berørt meg mest, handler nettopp om luft. Luft er overalt, og usynlig. Eldgamle tradisjoner rundt om i verden har ansett Vinden og Luften som elementer som knytter alt sammen til en levende helhet, et levende organ om du vil. Luft og vind har blitt fremstilt som utspring til alt liv gjennom skapelsesberetninger eller beretninger om tilblivelsen av barn.
Når vi puster, er det samme lufta som alt annet puster i. Lufta vi puster inn og ut, er aldri den samme, ved hvert pust er det en ny kvalitet ved øyeblikket. Når vi taler, bruker vi luft, når vi hører, er luften også essensiell. De opprinnelige bibelske tekstene på hebraisk, var skrevet uten vokaler. Slik kunne de som leste benytte vokaler (pust er essensiell for uttale av vokaler) på hver sin måte, puste liv i teksten slik de opplevde den og gjenskapte den der og da.
Jeg og mine (fremtidige) kolleger lærer om at "psyke" (og psykologi, psykiatri etc) nedstammer fra greske "Psychè" som betegner "sjel" eller "sinn". Men vi vet ikke at dette ordet igjen også betegner "vind" og "pust". "Luft" og "pust" var også opprinnelige betydninger av det latiske ordet for sjel, "anima".

Abram skriver:
- Vi behøver ikke forundre oss over at mange urfolk oppfatter bevissthet eller 'sinn' ikke som en kraft inni hodet, men snarere en kvalitet de selv er inne i, sammen med de andre dyrene og plantene., fjellene og skyene. (...) og det usynlige mediet mellom alle ting oppleves som det vi i Vesten kaller 'det ubevisste', den kreative men usette sfæren bevisste former vokser frem fra."
- Dermed kan vi se at bevisstheten, langt fra å bli oppfattet som noe som skiller mennesker fra resten av naturen, opprinnelig ble følt som en usynlig kvalitet som forbandt menneskelige vesener med andre dyr og planter, med skoger og fjell. Det var selve mediet for eksistens, som alt lever og ånder innenfor. (...) Hvordan kunne psyken, ånden eller sinnet trekke seg så dypt inn i den menneskelige skallen, og etterlate luften som et tynt nærvær vi tar for gitt og idag gjerne likestiller med tomt rom?"

Luften er usynlig. En annen av mine favorittbøker, "Den Lille Prinsen" har som sentralt budskap at det viktigste er usynlig for øyet, for det kan bare hjertet se. Jeg opplever at vi lever i en tid, et samfunn der visdom har blitt skjøvet til side for naken kunnskap. Der flere ser med øyet enn hjertet, og de som ser med hjertet oftere faller utenfor, undervurderes, tilogmed behandles som barn. Vi poserer med titler og bevisførsler for hvor viktige vi er, og ser ikke barnsligheten i diverse maskeradespill vi driver med. Men den lille prinsen forteller med enkle ord om hvordan voksenverdenen har glemt det barna har større visdom om. Barn har fått flere rettigheter, blir oftere plukket opp når de har det vanskelig, og hvordan vi behandler de blir utstudert og debattert alle veier... men blir de mer lyttet til? Ikke i betydningen for å belyse hvordan de har det eller hjelpe de, men i betydningen at vi åpner oss for å bli mer opplyst av dem? Bli påminnet om det magiske ved å leve, møte og ta innover oss fundamentale spørsmål som latterliggjør mange av våre voksne konstruksjoner? Hvordan er møtet med oss selv, idet vi møter et barneblikk helt åpent, og lytter?

Dette er bakteppet jeg ønsker ha for min blogg. Kanskje vil jeg glemme puste med magen idet jeg står ovenfor valg om hva å skrive som vekker frykt, og følelse av adskillelse fra alt som er, heller enn den sammenhengen pusten kan minne meg på. Kanskje vil jeg glemme at jeg puster samme luften som de jeg skriver om, og de jeg kommer i dialog med. Kanskje vil jeg rote meg inn i glemsel fra å se ting med hjertet, ikke bare øyet. Kanskje vil jeg posere med min tittel, gjøre meg viktig på barnslige måter. Og kanskje vil jeg rote meg langt fra den nære, enkle og magiske verdenen min sønn og andre barn lever i og ønsker dele med oss. Der hvor en ikke har lært å holde pusten overfladisk. Men da skal dette innlegget stå her. Og tittelen minne meg og mine lesere på: Vi puster usynlig luft. Og lufta vi ikke ser, gir oss og alt rundt oss liv, binder alt sammen, til en helhet.

18 kommentarer:

  1. Hei.
    Så fint fokus.
    Om det nære. Og det som fjerner oss fra det nære.
    Takk for påminnelsen om den lille prinsen. Om barnas evne til å leve i nuet.
    De vet ikke selv hvor kloke de er. Det vet bare vi.
    Fortsett god skriving,
    hilsen Kristina
    psykologblogg.no

    SvarSlett
  2. Tusen takk for fin tilbakemelding! Min første kommentar på bloggen min, hurra ;)

    SvarSlett
  3. With just a producent mebli little bit more
    detailed in it? Sanjay Ghemawat >> Another interesting thing we can
    do Vegan dishes! Audie Cornish gets the producent mebli latest
    from NPR's Tamara Keith. He was set up in order to do this four times a year, quarterly
    updates. They do use the same field name for the primary key field name is TypIDead.


    my site Zestawy-stolow.com.pl

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett

Jeg setter pris på både korte og lange kommentarer!