tag:blogger.com,1999:blog-7851936590981485813.post723866643765228706..comments2024-03-09T00:17:33.582-08:00Comments on Å puste usynlig luft.: Skrive om å skrive om sammenhengAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/17753458712321064978noreply@blogger.comBlogger6125tag:blogger.com,1999:blog-7851936590981485813.post-17592905801688073382022-05-15T17:12:43.460-07:002022-05-15T17:12:43.460-07:00imp source replica bags from china read here rep... imp source <a href="https://www.dolabuy.ru/shopping-bag-amp-neverfull-c-157_158_160/louis-vuitton-cheap-tote-giant-brown-monogram-bag-mm-2020-p-2667.html" rel="nofollow"><strong>replica bags from china</strong></a> read here <a href="https://www.dolabuy.ru/montaigne-c-157_224_366/designer-tote-christian-dior-replica-handbags-p-3328.html" rel="nofollow"><strong>replica designer bags wholesale</strong></a> Extra resources <a href="https://www.dolabuy.ru/shoulder-c-157_306_307/best-replica-ysl-saint-laurent-shoulder-black-and-white-bag-p-2690.html" rel="nofollow"><strong>cheap designer bags replica</strong></a>vugheashhttps://www.blogger.com/profile/00910864215703608148noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7851936590981485813.post-73534024216832963432022-05-10T00:26:13.795-07:002022-05-10T00:26:13.795-07:00replica zara bags zeal replica bags reviews repl...<a href="https://tosheight33559.blogspot.com/2022/05/in-year-2000-when-sims-came-out-pc.html" rel="nofollow">replica zara bags</a> <a href="https://silap87065.blogspot.com/2022/05/regrettably-not-everybody-can-manage.html" rel="nofollow">zeal replica bags reviews</a> <a href="https://thethothoth41648.blogspot.com/2022/05/conscious-breathing-yoga-practice-of.html" rel="nofollow">replica bags in uk</a>stexeehttps://www.blogger.com/profile/07420354203231480947noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7851936590981485813.post-38933540051337799902012-10-17T23:49:29.711-07:002012-10-17T23:49:29.711-07:00Hei, jeg fant nettopp bloggen din, og fikk lysst t...Hei, jeg fant nettopp bloggen din, og fikk lysst til å dele min egen blogg med deg, hvor jeg skriver om mine brukererfaringer fra terapirommet, og hvordan jeg selv følte jeg "forsvant" mellom alle skjemaer, som skulle fylles ut.<br /><br />http://skrotliv.blogspot.no/2012/09/skjemaene-rommet-alt-annet-enn-henne.html<br /><br />Vennlig hilsen BibbiBibbihttps://www.blogger.com/profile/16317301504438796644noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7851936590981485813.post-71649688045609812042012-10-07T11:20:56.338-07:002012-10-07T11:20:56.338-07:00Hei Bjørn! Når jeg i ingressen til denne bloggen s...Hei Bjørn! Når jeg i ingressen til denne bloggen sier jeg ønsker meg undrende dialog med ulike mennesker, er det innspill som dine jeg håper på :) Det som er litt spennende med responsen din, er at jeg får følelsen av at din virkelighetsopplevelse ligner min egen. Samtidig som den er et slags motsvar (om jeg oppfatter riktig?) til min tankegang. Jeg havnet i en litt underlig tilstand etter å ha lest kommentaren, med spørsmål om hva jeg egentlig mener med ytterpunkter, med kjærlighet vs frykt, og med å fortelle om tankekartene mine. <br />Det du beskriver når du maler og skriver, er kanskje nettopp det jeg snakker om at jeg ønsker bringe frem: Noe som ikke er lineært eller lett å kategorisere, noe som bringer en inn i en tilstand som går på tvers av tidsoppheng og andre oppheng. Jeg tror nok den intuitive sfæren du beskriver, dialogen med bildet (eller teksten) ofte er beste utgangspunktet for å skape den tilstanden, både i sin egen kreative prosess og hos mottakeren. <br />Når jeg snakker om tankekartet jeg ser for meg, er det ikke en ferdigspikret idé, jeg ser den ikke for meg klart. Jeg bare undrer meg over om det i det hele tatt er mulig å fremstille tanker i en bok, når de er sirkulære, når jeg føler det er sammenhenger alle veier, når jeg føler noe går tapt idet man skal plassere det i tid og kategorier... heller ikke tankekart ville strekke til da, for det er ikke mulig å få frem sammenhenger mellom alle elementer. Kanskje hva jeg aller mest ville få frem er at det ikke er mulig å stadfeste ens virkelighetsbilde i ord, iallfall ikke mitt. Om jeg skriver aldri så mye. Skriften tvinger meg til rekkefølge og kategorisering. <br />Men ja, det er kanskje bare kunst og poesi som kan fange virkelighetsbilder på den måten jeg skulle ønske. Uten å fremstille alt man tenker, men bare ved å være noe.. noe utenfor tid og kategori, noe som taler til det ordløse i oss.<br /><br />Når det gjelder ytterpunkt, følger jeg også det du sier godt. Jeg omtalte ytterpunkter i forbindelse med ulike meninger eller perspektiver, å være bare for eller bare imot noe, å tenke svart-hvitt og ikke ønske åpne seg for andres måte å tenke på. Den type ytterpunkt tror jeg folk befinner seg i av frykt for å åpne seg. Ytterpunktet du referer til blir noe stikk motsatt tror jeg (funderte fælt på dette igår etter jeg leste kommentaren din!): Den krever å åpne seg i nærmest vågal grad. Og den handler om at kjærlighet vinner over frykt.. om det er kjærlighet til deg selv, kunsten, verden eller hva vet jeg ikke. Men du ville ikke gått til det ytterpunktet om frykten dominerte deg. <br /> <br />Jeg vil gjerne tillate begge deler å være i mitt liv, og ikke fornekte på noen måte at jeg ofte er full av frykt. Kanskje det handler om å møte frykt med å strekke seg til kjærlighet? F.eks føler jeg vi er som dyr, at når noen av oss er fulle av frykt vekker de frykt hos andre. Hvis noen klarer møte frykten med kjærlighet, har det en bemerkelsesverdig effekt. Og jeg tror vi kan gjøre noen valg, ja, i retning å elske oss selv. Det er ingen bryter man kan slå på, men jeg tror vi gjennom personlig utvikling (en floskel, ja.. jeg snakker om en ganske dyptgående og til tider vanskelig prosess) kan komme i kontakt med en kjærlighet inni oss, som kanskje er i oss alle selv om den er forkludret av våre livshistorier og distraksjoner og frykter og whatnot. Anonymoushttps://www.blogger.com/profile/17753458712321064978noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7851936590981485813.post-58011481711334112002012-10-06T05:11:21.727-07:002012-10-06T05:11:21.727-07:00Hei Bjørn.
Mange fine tanker. Som billedkunstner f...Hei Bjørn.<br />Mange fine tanker. Som billedkunstner forstår jeg deg, tror jeg. Bygger som deg opp mye av det jeg skriver slik jeg maler, men har akkurat opplevd at modellen ikke fungerer på et tema jeg skriver et essay om. Skulle ønske at jeg hadde Melindas evne til å gjøre det hun gjør med bobler og streker. I maleriet kan vi pushe grenser, for vi maler mest for oss selv. Hva andre tar inn eller ikke er liksom ikke vårt problem. Men det er det når du skriver. Jeg vet ikke om du ved å snakke om fastspikrede tanker tenker på Melinda, men om du så gjør, har du nok, og i så fall naturlig nok, ikke sett henne som jeg tror hun er. Jeg sier "tror" selv om jeg er faren hennes. Hun slutter aldri å forundre meg. Her er det ikke bare flinkhet. Det hun skriver, ikke bare her, bringer bud om en innsiktfullhet som roper på honnør.Loyd Henriksennoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7851936590981485813.post-34443583916256322172012-10-06T01:29:30.977-07:002012-10-06T01:29:30.977-07:00Hei.
Spennende å lese om tankekartene dine. Selv ...Hei.<br /><br />Spennende å lese om tankekartene dine. Selv har jeg lite erfaring med å bruke slike redskap. Og spesielt ikke i en kreativ prosess. Her er det slik at jeg har en liten idé, og så bare starter jeg og ser hva som skjer. Det gjelder både når jeg skriver eller om jeg maler. Og ofte blir det ferdige resultatet noe helt annet enn den opprinnelige ideen skulle tilsi. Spesielt når jeg maler, føler jeg i blant at det oppstår en dialog mellom bildet og meg selv. Det vil si at bildet også stiller krav, etter hvert som det trer fram. krav jeg ikke kunne forutse. Og jeg føler at jeg ved å være tro mot den opprinnelige ideen, lett vil miste noe. Jeg føler også at jeg får hentet mest ut av å være et sted som kan kalles ytterpunkt, i forhold til evner og muligheter. Jeg forsøker å pushe grensene for hva jeg kan klare rent teknisk, og hva jeg orker å stå i følelsesmessig. Hvis jeg hadde vært tro mot en ferdigspikret idé, føler jeg at jeg i beste fall kunne ende opp med et frdig arbeid som kan gjenspeile til meg selv som flink, men ikke så mye mer enn det. Mens jeg gjennom å strekke meg mot det jeg ikke helt klarer å fange med tanken, men bare fornemmer, nærmer meg noe med en nerve som flinkhet ikke nødvendigvis kan finne fram til. <br /><br /> Når det gjelder dette du skriver om å elske seg selv, så er det nok ikke akkurat en hemsko i livet å ha den evnen. Men jeg er usikker på om det er noe en kan velge. Kanskje er det også slik at vi kan tillate begge disse begrepene frykt og kjærlighet å få være tilstede i livene våre. Men at en ballanse kan være greit å finne fram til.:)<br /><br />Ha en fin dag.<br /><br />Bjørn<br /><br />Bjørn Hølbakkenhttps://www.blogger.com/profile/01082145118961515194noreply@blogger.com